den livsfarlige reisen
Ikke alle som kommer over havet til Hellas, vil få drømmen om et liv i Europa oppfylt.
Pappa og barn. En oppblåsbar plastjolle kom inn sør for Mytilini torsdag morgen like før klokken 05.00. Ombord var flere syriske familier.
Skadet. De kom om natten, ifølge med en annen båt som ble stanset av kystvakten. Noen spydde av redsel. På stranden ble en skadet mann tatt hånd et spansk hjelpekorps. Den greske landsbylegen i Skala Sikaminias ble vekket opp, måtte ut på jobb – igjen.
«Hippiecamp». Nedenfor myndighetens registeringsleir i Moria, ligger de frivilliges leir. Her besørges flere hundre til enhver tid med mat, klær, medisinsk hjelp, fotballer og gitarer.
Strandet på Sicilia
Noen blir etterlatt i ørkenen. Andre blir drept av slavedrivere i Libya. De som ikke tør gå i båtene, risikerer å bli skutt på stedet. Dette er noen av de overlevendes historier fra den fryktinngytende ferden mot Europa.
Venterommene. Mineo migrasjonssenter er et av Europas største flyktningsmottak og tar bare imot båtflyktninger.
– Dette er som et fengsel, sier Saidoiu Jawara fra Gambia. I ett år har Mineo har vært hjemmet hans . Om han følte noen glede over å komme trygt over havet, har den for lengst forlatt han.
Hotel Rafael er blitt omgjort til mottakssenter for mindreårige gutter.Her bor tre på hvert rom og får undervisning i italiensk mens de avventer fremtiden.
Alle guttene på mottakssenteret sier de er 17 år gamle. Dersom de ikke kan dokumentere det, kommer tvilen dem til gode. Limon tilbragte ett år og åtte måneder i Libya for å tjene opp penger nok til båten.
Det var to båter. Da den første var reist, var de 99 stykker som sto igjen, sier Ali, og allerede da de gikk ombord, merket han at noe ikke var som det skulle.
– De sendte oss ut med makt. Det begynte å lekke vann inn med en gang. Vi tok en bøtte og begynte å øse. Innen vi var i internasjonalt farvann hadde motoren nesten falt av, folk gråt og sa vi kom til å dø.
De prøvelsene jeg møtte i Libya, de fleste ble ikke utsatt for noe sånn, sier «Ali». Han var syk da han kom til Italia, men er bedre nå. – Jeg er overrasket. Jeg har aldri sett et slikt land før
Oasis Don Bosco, et tidligere hotell på den sicilianske landsbygda, er gjort om til mottakssenter for båtflyktninger.
Å vende hjem var ikke noe alternativ. Bak ham lå ørkenen, på vei gjennom hadde han sett tre mennesker dø, de sparket bare sand over dem og dro videre. Foran ham lå Middelhavet.
Jeg ventet, grublet over om jeg skulle dra ut på havet eller snu og dra tilbake. Jeg ba, jeg fastet, til slutt ga jeg bare opp og sa: Enten dør jeg, eller så overlever jeg. Jeg ba Gud ta kontrollen, forteller Ekeanya. sittende på sengen sin i Oasis Don Bosco, et tidligere hotell på den sicilianske landsbygda som er gjort om til mottakssenter for båtflyktninger.
Ineso Itua viser frem nummeret han fikk da han ble reddet fra den synkende båten.
De aner ikke hva som venter dem, men en uke etter at de ble reddet fra drukningsdøden, virker jentene på Oasis Don Bosco fortsatt glade over å være i Europa
Queen Evans håper å jobbe som hårstylist i Europa og samle penger til å hjelpe broren i en rettssak.